#FØLG MAGEFØLELSEN

Dette er et innlegg som jeg har tenkt lenge på om jeg skal skrive. Jeg har vært mye frem og tilbake, men konklusjonen ble til at jeg skal poste det. Kanskje det kan hjelpe noen? Har man en magefølelse så er det som regel en grunn til det.


 

Våren 2009 fant jeg ut at jeg skulle bli mamma. Sjokket var stort, men gleden var størst. Det var mye å sette seg inn i. Handlelister til hva man trengte til babyen, liste til hva man trengte til sykehuset. Legebesøk. Jordmor. Akkurat sånn det er for alle andre. Men en ting var kanskje litt annerledes i akkurat 2009 enn f.eks nå. Svineinfluensaen. Folk var i hysteri! Jeg husker beskjeden vi gravide fikk var: "du må ta vaksinen, hvis ikke kan både du og babyen dø!" Jeg var ei usikker jente på 21 år som gjorde som jeg fikk beskjed om, tross min skepsis. Mange ganger i løpet av livet har jeg tenkt: "søren at jeg ikke fulgte magefølelsen min!", men dette er en av de gangene der jeg virkelig angrer på at jeg ikke fulgte magefølelsen og morsinnstinktet mitt.

2009 blir til 2010. I 2-3-tiden på natten 27 januar gikk vannet. Klokken 06.09 kom Levi i en styrtfart. Nok en gang var sjokket stort, men gleden størst. To nybakte foreldre som har mye å sette seg inn i. Tester som skal bli tatt. Obligatoriske tester. Rutine. Dette er jobben dems, så Levi er i trygge hender. Vi visste ikke at vi 6 år senere skulle sitte å bla i fødselspapirene mine og ikke finne informasjon om tester som skal tas på nyfødte. Er det ikke skrevet om så er det i teorien ikke tatt heller. Tester som kunne hjulpet Levi.

Sommeren 2013 begynte jeg å mistenke at Levi så litt dårlig. Han hadde aldri tid til å sitte stille å se på barne-tv. Han måtte alltid helt opp i tv-en for å se på. Og da så han på i kanskje 1 minutt før han løp videre for å leke mer. Jeg tenkte at han er som andre 3-åringer. Maur i rompa. Men jeg valgte allikevel å ringe helsesøster for å få tatt en synstest. 

Kort tid etter fikk vi time hos helsesøster. Der kom de ikke frem til noe egentlig. Levi var ukonsentrert og fikk ikke til testene. Konklusjonen der ble at han ikke var samarbeidsvillig. Men det var ikke godt nok for meg. Jeg fikk de til å henvise meg videre til sykehus. Der fikk vi time et halvt år (!!!!) senere. Jeg ble forbannet, men det hjalp ikke stort. Måtte bare roe meg ned og tenke at det går fort. Levi har klart seg fint frem til nå, så vi skal klare 6 mnd til. 

Februar 2014 hadde vi time hos en optiker på sykehuset. De tok masse synstester. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen jeg fikk når hun snudde seg mot meg og faren og sa: "Han ser nesten ingenting!" Hun satt å leste i papirene fra henvendelsen og ble irritert. +10 og +11. Denne gangen er jeg glad jeg fulgte magefølelsen. Kort tid etter fikk han briller. Gutten ble totalt forandret. Den første dagen satt han bare på fanget til pappa og så på barne-tv. Han lærte å skrive navnet sitt, begynte å sykle uten støttehjul. Han har alltid hatt godt humør, men nå var det mye mer som skulle til før han ble sint. 

Magefølelsen min sier meg at dette sirkuset startet med svineinfluensavaksinen som ble tatt i 2009. Når jeg var 3-4 mnd på vei. Vi har alle lest om mennesker som fikk livet sitt ødelagt på grunn av den vaksinen. Jeg kjenner også andre som var i min situasjon i 2009, og de har også fått problemer. Og det er selvfølgelig alle de som det har gått bra med. Flaks og uflaks? Jeg er ihvertfall redd for at dette er årsaken til at Levi ser dårlig.

Vi har den siste tiden fått beskjed når vi har vært på kontroll at dette er noe en fødselslege burde oppdaget. Hvis testen hadde blitt tatt. Det kunne forandret situasjonen til Levi mye. Han hadde fortsatt sett dårlig, men ikke så dårlig. Kanskje han hadde sluppet å hatt på lapp i 6 timer om dagen? Sånn ting er i dag så er det stor fare for at han ikke kan ta førerkortet. Dette kunne vært unngått hvis vi kunne startet behandling mye tidligere. Men oppi det hele må vi bare trøste oss med at mye skjer innen teknologien og behandling hele tiden. Vi har uten tvil blitt fulgt opp av flinke mennesker etter at vi har funnet ut av hvordan ting er, og det er jeg uendelig takknemlig for.

Følg magefølelsen, mammainnstinktet og pappainnstinktet. Vi kan kun gjøre våres beste ❤️

#mamma #mammafølelsen #magefølelsen #mammahjertet #mammalivet #mammablogger #livsstil

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

u9q

u9q

29, Sande i Vestfold

Elin, fra Sande i Vestfold, mamma til Levi. Jeg skriver om alt fra interiør, idèer, livsstil til familieliv. Vi brenner for musikk, hverdagslige øyeblikk og nyter livet. Jeg liker å tro at jeg ikke er en helt vanlig A4-mamma, men frykter jeg er mer A4 enn jeg tror. Sammen samler vi på minner.

u9q

Kategorier

Arkiv

hits